Helga som kommer skal Høyre ha landsmøte, og det er mye fokus på at partiet skal få en ny ledelse. Påtroppende Høyreleder Ine Eriksen Søreide varsler ny lederstil, der partiene skal styres av flere personer. I tillegg til ledervalg skal partiet også vedta mye ny politikk. De to trønderske Høyrepolitikerne Ingvill Dalseg og Henrik Kjerulf foreslår at skolen skal bli mer som skolene var før. De to, og Trøndelag Høyre, har fremmet et forslag til resolusjon, der hovedbudskapet er at skolen skal finne tilbake til røttene.

– Norsk skole løser ikke samfunnsoppdraget godt nok i dag. Nå må vi prioritere det viktigste først: læring, ro og mestring, sier fylkespolitikerne Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg i Trøndelag Høyre til Trønderporten, i forkant av Høyres landsmøte til helgen.  

Høyres landsmøte foregår på Gardermoen 13. – 15. februar. Trøndelag Høyre avholdt sitt fylkesårsmøte lørdag 17.januar 2026. Der ble det behandlet, og vedtatt, flere resolusjoner. Trøndelag høyre stiller med disse 21 delegatene til landsmøtet: Christian Ingebrigtsen, Frode Revhaug, Mari Holm Lønseth, Henrik Kierulf, Christianne Bauck-Larssen, Kjetil Reinskou, Ingvill Dalseg, Michael Jan Momyr, Mona Sjøli, Merethe Baustad Ranum, Magnus Wolden, Kristin Furunes Strømskag, Mats Ulseth Ramo, Oskar André Småvik, Gro Eide, Eugen Gravningen Sørmo, Pål Sæther Eiden, Knut Snorre Sandnes, Nina Bakken Bye, Henrik Aleksander Devik og Amund Lein.

Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole

Høyre ønsker en skole med muligheter for alle. Skolen skal gi gode grunnleggende ferdigheter, utjevne sosiale forskjeller, bygge felles verdier i samfunnet, og forberede elevene på livet.

Det klarer ikke dagens skole godt nok. Elevenes læringsresultater faller, og lærere merker at undervisning som fungerte før, nå er for krevende for elevene. Mattestykkene er for vanskelige, tekstene for lange, og elever kjeder seg raskere. Flere sliter med lesing og regning.

Samtidig forsvinner verdifulle minutter fra hver time på grunn av bråk og støy. Mobbing og fravær øker, og familiebakgrunn betyr for mye for om elevene lykkes.

Selv om elevene er mer ulike enn før og trenger tilpasset undervisning, har mange lærere og skoleledere ikke tid eller støtte til å følge dem opp. Høyre er bekymret for at hjelpen ofte kommer for sent, og at elevene i mellomtiden mister mestringsfølelse og tro på seg selv.

Lærere står mer alene i et mangfoldig klasserom uten nok autoritet og uten verktøyene som trengs for å holde ro og orden. Samtidig bruker skoleledere mye tid på administrasjon, slik at det blir for lite tid til pedagogisk ledelse. Det skyldes at kampen om ressurser, kompetanse og folk i kommune-Norge øker, og at skolen har fått flere oppgaver og ansvar. Det er mer juss, individuelle rettigheter og byråkrati som tar tid fra kjerneoppgavene til skolen. Samtidig er det store kvalitetsforskjeller mellom og innad i skoler og kommuner.

Høyre vil særlig peke på fem store utfordringer som skolen må håndtere:

1. Elevgruppen er mer mangfoldig, med større behov for tilpasset undervisning.

2. Store teknologiske endringer utfordrer skolens arbeidsmåter, skaper digitale distraksjoner og øker presset på konsentrasjonsevne og sannhet.

3. Det er flere elever med manglende motivasjon, og mer bråk, uro og fravær i skolen.

4. Det er mer byråkrati i skolen, i en tid der presset på kompetanse og rekruttering øker.

5. Det er et sprik mellom det elevene lærer, og det samfunnet og arbeidslivet trenger.

Høyre mener skolen skal være en positiv motvekt til disse utviklingstrekkene. Skolen må tilbake til røttene. Alle skal lære å lese, skrive og regne godt, med fysiske lærebøker. Elevene skal trene på utholdenhet og oppleve flere mestringsøyeblikk.

Læreren skal være sjefen i klasserommet, og ha tid til skolens kjerneoppgave, undervisning. Skolen skal prioritere det viktigste først: Mestringstro, utholdenhet og grunnleggende ferdigheter.