Trondhjems ældste gaard er Hans Nissen-gården på folkemuseet i Trondheim. Den unike hovedbygningen ble høytidelig åpnet etter omfattende restaurering i november 2024, og nå åpner museet hele den ærverdige kjøpmannsgården for publikum. I morgen, lørdag 18. oktober åpner museet de tre siste rommene i Trondheims eldste bevarte kjøpmannsgård, som fullfører miljøutstillingen slik den skal fremstå, for deres publikum.                                                            

Hans Nissen-gården er Trondheims eldste bevarte kjøpmannsgård, bygd rundt 1723. Gården sto med fasaden på hovedhuset ut mot Olav Tryggvasons gate 44. Sidefløyen med størhus, pakkhus og uthus vendte ned mot Ravnkloa. Gården har overlevd alle bybranner og er helt unik i sitt slag.

Allerede i 1912 ble Hans Nissen-gården donert til Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelag. Tre år senere ble den demontert og flyttet til museet som var nyopprettet på Sverresborg. Bygget ble satt opp på museet i 1931, 65 år senere ble gården flyttet til museets gamle by. Her står den i dag med den vakre fasaden mot torget og er sentral i byens utforming.

Etter nærmere hundre år på Sverresborg var gården preget av tidens tann med omfattende råte og insektskader. I restaureringsarbeidet ble det skiftet over 500 meter med tømmerstokker, tak ble tettet, vinduer restaurert, nye piper, bakerovn og grue murt opp, for å nevne noe.

I et av gjesterommene i hovedbygningen var det bevart barokk rankemaling på paneler, dør og i tak. Den malte dekoren er meget sjelden og vurderes å ha nasjonal verdi. Alle paneler ble grundig konservert for å sikre bevaring for fremtiden. 

I hovedhuset er det ekteparet Nissen og deres samtid på 1700-tallet som formidles i finstue, kjøkken og krambod med butikkluke ut mot gaten. Inventaret fulgte huset til museet og består av autentiske møbler og gjenstander fra Hans Nissens tid.

Den nye utstillingen strekker seg gjennom tre rom i sidefløyen; finstue, størhus og pakkbod.

I finstua er det den siste beboers historie som formidles. Birgitte Lie var tjenestepike i huset fra 1840-tallet og bodde der til hun døde i 1912. Utstillingen formidler hennes egen historie, og miljøet viser et levende stueinteriør fra hennes siste år i huset.

Størhuset var opprinnelig et separat rom i bygården, brukt til «grovarbeid» som brødbaking, klesvask og ølbrygging. Utstillingen viser hvordan rommet ble brukt, og hvordan det kan ha sett ut med de bevarte redskapene. Bakerovn og bryggepanne er murt på tradisjonelt vis og kan fyres og brukes i museets levende formidling.

Pakkboden var opprinnelig et mindre havnelager for innenriksvarer. Boden rommer nå en moderne utstilling som formidler bygningens historie, restaurering og unike rankedekor, samt ulike sider ved Trondheims historie. Her belyses også temaer med spesiell betydning for gården, som tjenestefolks vilkår og hverdag, og handel og borgerskap.

Hans Nissen og hustrues stiftelse har bidratt med betydelige midler til bevaring av gården og tilhørende inventar, alt fra 1927 og frem til i dag, i 2025. I tillegg har stiftelsen gitt generøs støtte til utstillingen, og bidrar dermed også til formidling av gårdens historie og gårdeiernes betydning, for by- og samfunnsutvikling i Trondheim.

Konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Truls Haugen Busterud Sletvold har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag om den historiske gården. Han forteller at de har jobbet med del 2 av Hans-Nissengården det siste året. 

Birgitte Lie var tjenestepike i huset fra 1840-tallet og bodde der til hun døde i 1912. Utstillingen formidler hennes egen historie, og miljøet viser et levende stueinteriør fra hennes siste år i huset. Truls Haugen Busterud Sletvold forteller at Birgitte Lie var ei spennende dame. 

Truls Haugen Busterud Sletvold tar oss med inn i bakgården, der blant annet størhuset står.