Trondheimsregionen har 37 000 studenter, 5000 forskere/universitetsansatte. Trondheim kan skryte av å ha en Nobelpris i beltet. Hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser delte Nobelprisen i medisin med John O’Keefe. De to er del av forskermiljøet i Trondheim, og de to oppdaget at entorhinal cortex i hjernen har noe de ga navnet gitterceller. Disse cellene er koordinatsystemet i hjernen og beregner hvor langt i hvilken retning et menneske har beveget seg. Denne prisen betydde mye for Trondheim som teknologihovedstad, hjernen i norsk forskning.
Kunnskapsmiljøene i Trondheim jakter nå på en kur mot kreft og demens, er svært aktiv i å utvikle ny teknologi, som kan begrense klimaendringer og gjøre hverdagen lettere for folk over hele kloden. Dette gjør at det ikke bare er Norge som investerer i forskning i Trondheim. EU går også inn med 6 milliarder kroner til forskning i Norge. Forskningsrådet fordeler 9 milliarder kroner til forskning slik:
- Banebrytende forskning: 1,6 milliarder
- Demokrati og global utvikling: 390 millioner
- Energi og transport: 1,4 milliarder
- Forskningssystemet: 1,2 milliarder
- Helse: 623 millioner
Innovasjon: 1,5 milliarder - Klima og miljø: 506 millioner
- Mat og bioressurser: 445 millioner
- Muliggjørende teknologier: 830 millioner
- Samisk samfunn og kultur: 14 millioner
- Velferd og utdanning: 652 millioner
Kilde: Forskningsrådets budsjett for 2024
Pengene fordeles på flere universitetsmiljøer i Norge, men NTNU i Trondheim og Stiftelsen etablert av NTNU-professorer SINTEF får tildelt en stor del av porten. Hvor mye er en kamp fra år til år. Denne fordelingen har stor betydning for Trondheims status som teknologihovedstad. Statusen som teknologihovedstad er i stor grad knyttet til forskning. Slik det er nå bruker Norge mindre enn de andre landene i Skandinavia på forskning. Forskning var et sentralt emne under Trøndelagsmøtet, og der kom det signaler om at det ikke satses nok på forskning i Norge nå. Ordfører i Trondheim Kent Ranum mener Trondheim står sterkt som teknologihovedstad.