Maren Grøthe (SP) reagerer på at Regjeringen vil kutte 20,7 millioner kroner i kulturminnefondet på Røros i sitt forslag til statsbudsjett, det er 14,5% av fondets midler. 

– Jeg reagerer på at regjeringen nå kutter en så stor del av tilskuddsposten til Kulturminnefondet på Røros. Dette er jo et slag i ansiktet på de vi trenger å ha med på laget når vi tar vare på kulturarven, nemlig de private eierne av verneverdige kulturminner, sier Maren Grøthe som er Stortingsrepresentant for Senterpartiet. Energi- og miljøkomiteen, Sør-Trøndelag Valgdistrikt

Kulturminnefondet er en av få ordninger som retter seg mot alminnelige private eiere av det brede lag av verneverdige kulturminner som finnes rundt i alle norske kommuner. Fondet gir ikke bare tilskudd til bygninger, anlegg og kulturmiljøer, men også båter og fartøy og veteranbiler og andre «bevegelige kulturminner». Den største kategorien av tilskudd i 2026 var tilskudd knyttet til den kulturarven som finnes på gårdsbruk rundt om i landet. Mange gikk også til bymiljøer og tiltak som er definert som «kystmiljø».

– Her har vi en viktig kulturinstitusjon for hele landet som på toppen av alt styres fra verdensarvbyen Røros. Og så finansierer Ap sine satsingsprosjekter i Oslo – som oppussing av Kunstnernes hus til 65 mill. kroner – med blant annet å kutte 20 mill. kroner av tilskuddspotten i Kulturminnefondet, sier Grøthe. 

I 2025 ga fondet tilskudd til 784 ulike prosjekter rundt om i Norge.  Samlet har 95 % av prosjektene som ble innvilget tilskudd en eller flere tydelige verdiskapingseffekter, enten miljømessige, kulturelle/sosiale eller økonomiske. 78 % av tilskuddene har også en spesielt framtredende klima- og miljøeffekt, som energieffektivisering, gjenbruk, ny bruk og klimatilpasning. Den vanligste klima- og miljøeffekten er gjenbruk. 

– Senterpartiet var rett etter årtusenskiftet med på å etablere Kulturminnefondet fordi Norge ikke hadde noen ordning som hjalp de private eierne av de mange kulturminnene rundt om i Norge. Disse er kanskje ikke så kjente og verdifulle som Nidarosdomen og Bryggen i Bergen, men som likevel er en enormt viktig del av den regionale og lokale kulturarven. Siden den gang har fondet gitt tilskudd i alle deler av landet, og bidratt til at Norge i dag gir praktisk hjelp til kulturminnevernere som driver med konkrete og viktige bevaringsprosjekter rundt om i hele Norge, sier Maren Grøthe. Hun legger til at Regjeringen redegjør selv i budsjettproposisjonen for at fondet er en knallsuksess, og det er godt dokumentert at staten for hver krone den tildeler gjennom Kulturminnefondet, utløser tre kroner i gjennomsnitt i form av privat kapital, dugnadsinnsats og supplerende tilskudd fra andre kilder. Da burde vi heller gått motsatt vei.