Betalt innhold

Stortingsvalget 2025 nærmer seg med stormskritt, og spillpolitikken kan snike seg inn blant temaene som faktisk betyr noe i regjeringsforhandlingene. Striden står mellom dem som vil beholde dagens enerettsmodell med Norsk Tipping i sentrum, og partier som åpner for en lisensmodell der private aktører kan operere i Norge mot skatt og strenge krav. I et jevnt politisk landskap kan Trøndelag få en nøkkelrolle i hvilken vei Norge velger.

I dag har Norsk Tipping og Norsk Rikstoto lovfestet monopol, begrunnet med folkehelse, ansvarlighet og forutsigbar finansiering av frivillighet og idrett. Samtidig spiller mange nordmenn allerede hos utenlandske aktører. Derfor løftes spørsmålet om at lisensmodell for pengespill kan bli en realitet – ikke som reklame, men som en politisk avveining mellom inntekter, ansvarlighet og kontroll.

Hva innebærer en lisensmodell – og hvorfor nå?

En lisensmodell betyr at flere selskaper kan tilby pengespill lovlig i Norge, men kun etter å ha fått norsk konsesjon, betalt lisens/avgifter og akseptert strenge krav til ansvarlig spill (ID-kontroll, tapsgrenser, rapportering, markedsføringsregler). Argumentet for endring er todelt: å hente hjem skatteinntekter som i dag forsvinner til utlandet, og å regulere et digitalt marked som allerede finnes – i stedet for å late som det ikke gjør det.

Skeptikerne mener på sin side at flere kommersielle aktører gir større reklamepress og kan svekke kanaliseringsgraden til det statlige tilbudet, noe som igjen kan true midler som i dag går rett tilbake til idrett, kultur og frivillighet.

Partienes linjer i korte trekk

  • Fremskrittspartiet (FrP): Ønsker å avvikle monopolet og innføre lisensmodell for private aktører, med tydelig skattelegging og regulering.
  • Venstre: Åpner for å prøve en begrenset lisensordning (utredning/pilot), med vekt på ansvarlighet.
  • Høyre: Støtter dagens enerettsmodell, men kan måtte forholde seg til lisensspørsmålet i eventuelle forhandlinger.
  • Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Vil videreføre monopolet.
  • SV og KrF: Skeptiske til liberalisering; foretrekker dagens modell.

Poenget er ikke at lisens blir vedtatt i morgen, men at styrkeforholdet etter valget kan åpne for kompromisser – som en utredning, en prøveordning for enkelte spilltyper, eller justeringer av monopolet.

Trøndelag-perspektivet: lokale stemmer, nasjonale konsekvenser

Trøndelag sender 15 representanter til Stortinget. I en situasjon uten klart flertall kan enkeltrepresentanter fra fylket få uforholdsmessig stor innflytelse. For regionen betyr det at velgernes prioriteringer i Trondheim, Steinkjer, Verdal, Levanger, Orkland og resten av fylket i praksis kan være med på å avgjøre om lisensspørsmålet løftes inn i forhandlingene – eller legges i skuffen.

Frivillighet og idrett: hva står på spill i Trøndelag?

Midlene som årlig går fra Norsk Tippings overskudd til frivilligheten betyr mye i Trøndelag: fra barne- og ungdomsidrett i bydeler i Trondheim, til kultur- og idrettslag i distriktskommuner som Oppdal, Røyrvik og Hitra. For mange klubber handler dette om helt konkrete ting – halltid, bussturer til turnering, drakter og utstyr, dirigent eller instruktør-timer.

Motstanderne av lisens frykter at en oppmykning kan gi mer usikker finansiering for slike aktiviteter. Tilhengerne svarer at en lisensmodell kan være utformet slik at skatteinntekter øremerkes idrett og frivillighet, og at staten med lisens faktisk kan få bedre verktøy for å følge opp ansvarlighet og pengestrømmer enn i dag. Med andre ord: konsekvensen for Trøndelag avhenger ikke bare av om lisens innføres, men hvordan den innføres – og hvilke fordelingsnøkler politikerne velger.

Hva kan vi lære av nabolandene?

Danmark innførte lisens i 2012, Sverige i 2019. I begge land ser man sterkere tilsyn og inntekter som hentes inn via skatter og avgifter, samtidig som debatten om reklame og ansvarlighet ikke har forstummet. Erfaringene trekker i litt ulik retning, og brukes av både tilhengere og skeptikere i Norge: den ene siden peker på bedre kontroll og inntekter, den andre på økt kommersielt press og skiftende støtteordninger til frivilligheten.

For Norge er lærdommen at modellens detaljer – ikke bare overskriften «lisens» – er avgjørende. Det er stor forskjell på en bred liberalisering og en gradvis, stramt regulert lisens for utvalgte spill med klare grenser.

Tre mulige veier etter valget

  • Status quo: Enerettsmodellen videreføres, men med forsterket håndheving mot ulovlige aktører.
  • Utredning/pilot: Partiene enes om å utrede lisens, eventuelt teste for enkelte spillsegmenter (for eksempel nettkasino eller odds) under strenge rammer.
  • Lisens i bredere form: Flere aktører får konsesjon, staten etablerer nye fordelingsnøkler for inntektene – og må samtidig stramme inn reklame og ansvarlighetskrav.

I alle disse scenariene blir spørsmålet for Trøndelag hvordan man sikrer at frivilligheten ikke blir taperen. Det kan handle om å lovfeste øremerking, sette minstenivå for tilbakeføring, eller kombinere lisensinntekter med en robust grasrotordning.

Derfor kan Trøndelag vippe

Hvis Stortinget blir jevnt, kan representanter fra Trøndelag sitte med nøkkelkortet. En håndfull stemmer kan avgjøre om en utredning settes i gang, eller om monopolet består. Det er en av grunnene til at lisensdebatten – til tross for at den sjelden får de største overskriftene – likevel fortjener oppmerksomhet i Trøndelag. Den berører idretten, kulturlivet, dugnadsånden og måten vi regulerer et digitalt marked på.

Konklusjonen er derfor enkel: Lisensspørsmålet handler ikke bare om pengespill. Det handler om hvordan Norge – og Trøndelag – finansierer fellesskapet, beskytter sårbare spillere og møter en virkelighet der grensene mellom nasjonale og internasjonale markeder allerede er visket ut. Om neste Storting ender med å åpne for utredning eller holde hardt på eneretten, avgjøres av politikere som i stor grad er valgt av trønderske velgere.