Undersøkelser med georadar har avdekket eldre bebyggelse på Steinvikholmen, enn slottsruinene vi ser på holmen i dag. Det er funnet er spor av ukjente fundamentrester i den sentrale borggården, på rundt 80 centimeters dybde. Disse strukturenes orientering samsvarer ikke med slottet, men tolkes uansett som rester av en bygning. Disse er delvis fragmenterte, men størrelsen antyder en dimensjon på omtrent 8 x 7 meter. Funnene blir presentert på Fortidsminneforeningens nettsider i dag.

Det er ingen som vet hva denne bygningen var. Slottet som vi ser ruinene etter i dag ble bygd for 500 år siden, så bygningene det er funnet spor etter nå, er eldre enn det. Steinvikholmen slott var hovedsete for Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson. Slottet var den katolske kirkens siste skanse i Norge ved reformasjonen i 1537.

I år er det fem hundre år siden slottet på Steinvikholmen i Stjørdal ble påbegynt. Nå har arkeologer ved hjelp av georadarundersøkelser påvist spor av en bygning som kan være eldre enn borgen.

Steinvikholmen slott har vært i Fortidsminneforeningens eie siden 1894. Foreningens har satt i gang restaurering og undersøkelser på Steinvikholmen. Det er bare Borggården som ikke er fullstendig utgravd arkeologisk. Det er der undersøkelsene med georadar viser at det ligger spor etter eldre bygninger.

Det verserer noen myter om eldre bygninger på Steinvikholmen. Beliggenheten gjør at det i og for seg ville være nærmest utenkelig at holmen har vært fri for menneskelig aktivitet. Sammensynkning i bakken har gitt grunnlag for spekulasjoner, og det kunne finnes en skjult kjeller. Noen hemmelig kjeller er ikke funnet.

Det er arkeologene Manuel Gabler og Dag-Øyvind Engtrø Solem fra NIKU som har utført georadarundersøkelser og droneopptak. Ut fra funnene er det laget en digital landskapsmodell samt 3D-modell av selve borganlegget.

Funn av vei, brønn og bygningsfundamenter

– Vi er kjempefornøyde med resultatene. Vi ser fragmenterte spor av den forventede kalkkulen som indikerer at den hadde en rektangulær form, var bygd av stående stolper og muligens var kledd med treplanker. Kalkkule er en grop i bakken, oftest kledd med tre, som tidligere ble brukt til lesking av kalk for bygningsformål. Videre kan vi identifisere deler av veien til den gamle broen som tydelig vises i georadardataene. I den sentrale delen av borgen antyder GPR-dataene en 2 x 2 meter stor brønn. Det mest oppsiktsvekkende funnet er spor av ukjente fundamentrester i den sentrale borggården, på rundt 80 cm. dybde. Disse strukturenes orientering sammensvarer ikke med slottets, men tolkes uansett som rester av en bygning. Disse er delvis fragmenterte, men størrelsen antyder en dimensjon på omtrent 8 x 7 meter, sier NIKUs prosjektleder Manuel Gabler til Fortidsminneforeningens nettside.