Riksantikvaren har fordelt 2025-potten til sikring av bergkunst og skjøtsel og formidling av andre arkeologiske kulturminner. NTNU Vitenskapsmuseet mottar mest.
– Det har bodd mennesker i landet i over 11 000 år. Arkeologiske kulturminner er blant de viktigste kildene vi har til å forstå historien om de som levde før oss. Derfor er det viktig at vi tar vare på disse sporene. Støtten fra Riksantikvaren spiller en sentral rolle i dette arbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Sikring av bergkunst utgjør mesteparten av summen for i år, med en tildeling på 5,7 millioner kroner. Det ble søkt for totalt 11 millioner kroner, en økning på 2 millioner fra i 2024. Potten deles ut til ulike prosjekter hos fylkeskommunene, Sametinget og de arkeologiske forvaltningsmuseene. Mange prosjekter skjer i samarbeid med kommuner, lokale aktører og frivillige.
Det er NTNU Vitenskapsmuseet som mottar mest i 2025 med 995.000 kroner, fordelt på ni ulike prosjekter som alle er knyttet til bergkunst.
– Bergkunsten i Norge er fascinerende og unik. Helleristningene og hellemaleriene i Alta er de mest kjente, og en våre åtte oppføringer på verdensarvlisten. Men det er registrert over 2500 steder med bergkunst i hele landet. Den norske bergkunsten er en kulturskatt som bør være tilgjengelig for flest mulig. Derfor er det så viktig at den blir vist frem, men også tatt godt vare på og sikret for våre etterkommere, sier Geiran.
Tilskuddene var tidligere knyttet til Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) og Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK), som ble avsluttet ved utgangen av 2024. Tilskuddene er i hovedsak knyttet til skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner for publikum, samt dokumentasjon og sikring av bergkunst og andre spesielt utsatte arkeologiske kulturminner.
Tildelinger til Trøndelag
