I halvannet år har rommet på flyktningemottaket i utkanten av Dnipro vært deres hjem. Her har de senger, mat og en slags trygghet, men spesielt barna har allerede mistet viktige år av sitt liv.
PER ANNAR HOLM
Svetlana Erohina ble enke rett før krigen startet 24. februar i fjor. 43-åringen mistet mannen til kreften.
– Hjemmet vårt øst for Kharkov ble ødelagt. Jeg kunne ikke bli værende der, og måtte flykte. Heldigvis fikk vi dette rommet. Her føler vi oss trygge. Vanskeligst er det for barna. De går ikke på skole. Som mor er jeg alltid bekymret for deres fremtid, sier Svetlana, og slår ut med hånden.
På dette ene rommet i bydelen Severniy bor hun sammen med barna Mark (4), Max (7), Miroslava (10), Nikol (13) og Danil (20) Erohin. Over alt henger det tøy, de største barna slår i hjel tiden med sine mobiltelefoner. Det eneste de har nok av er ventetid.
Flyktningestrøm
For mange år siden var bygningen fra sovjet-tiden et geologisk institutt. I ti år sto den tom før flykningene trengte et sted å bo. Nå er dette livets venterom fylt med barn. Likevel er det forbausende stille. Noen pusler med spill, men det er ikke mye latter og lek som fyller korridorene.
Norsk hjelp
Bestyrer Yuriy Poltavetc er takknemlig for hjelpen som er kommet fra Norge og Røros Rotary.Varme klær og flere tusen bleier var med ambulansen og varebilen som denne uken kom frem til Øst-Ukraina etter å ha kjørt 3.200 kilometer.
– Vi har fått mye hjelp fra den norske Flyktningehjelpen og FNs høykommisær for flyktninger. Uten deres støtte ville situasjonen her ha vært håpløs, sier Yuriy, som nå har fått hjelp til å sette i stand et lekerom for de minste barna.
I gangen henger de elektriske ledningene i en kveil på veggen. Snart skal de kobles til fem nye vaskemaskiner mottaket har fått. Her har de 260 flyktningene fått et midlertidig hjem. Ingen vet når – eller om – de kan flytte tilbake dit de kom fra.30 er barn under tre år. De leker bekymringsløst, koser med en spraglete katt, og trøster seg hos mor etter småkrangling akkurat som våre små hjemme.
Flyktningestrøm
Krigen i Ukraina har utløst den verste flyktningestrømmen i Europa siden den andre verdenskrigen. Tallene er usikre, men for bare to år siden bodde det 48 millioner mennesker i dette enorme landet som i mange år var en viktig brødkurv for store deler av Europa og Afrika.
Ukraina er fra naturens side velsignet med enorme områder med metertykk matjord, og klimaet ligger vel til rette for å kunne høste flere avlinger hvert år. Dnipro var med sine 1,2 millioner innbyggere også en viktig industriby med flere stålverk, og det var her Ukraina produserte sine egne raketter.
– Siden krigen startet har 200.000 valgt å flykte. Samtidig har vi mottatt over 150.000 intern fordrevne. Dette skaper et stort press ikke minst på vår økonomi, sier den tidligere Rotary-presidenten Olexiy Grebinko mens han viser oss den vakre byen ved Dnipro-elven.
Mens unge menn kjemper i de væpnede styrkene, har mange kvinner og barn valgt å flykte vestover.Trolig lever mer enn åtte millioner ukrainere som flykninger i sitt eget land, mens like mange har valgt å flykte over grensen til Polen og videre til Europa, USA eller andre land der de kan få seg jobb og en fremtid.
– Min frykt er at vi er i ferd med å miste en hel generasjon unge mennesker. At vi etter at krigen er vunnet skal bli et gamlehjem. For to år siden hadde vi nesten alt. Nå er folk trøtte og lei av all elendigheten. Men hjelpen vi får holder liv i oss og gir oss håp om å kunne overleve nok en vinter, sier Maryna Sukhytska, prosjektleder for Lixil, et internasjonalt firma som leverer løsninger for vann- og sanitærutstyr.
Enorme behov
Torsdag fordelte Røros Rotary klubb og søsterklubben i Dnipro ut de 1200 kiloene med utstyr hjelpesendingen besto av. Mye gikk til det største sykehuset i byen, som er 110 år gammelt. Direktør Igor Makedonsky drømmer å kunne bygge nytt og større etter krigen.
– Vi har moderne utstyr donert fra utlandet, men skulle gjerne hatt en CT-maskin. Behovene er enorme, sier Makedonsky.
Mange av vinduene på Rudnev-sykehuset er dekket av sandsekker. Direktøren takker for gaven fra Røros som bestyr av utstyr til de kirurgiske avdelingene og mye forbruksmateriell. Hittil i år har de tatt i mot 5.500 sårede soldater fra fronten ti mil lenger øst.
Sårede soldater
Neste stopp er et sykehus hvor legene er eksperter på avansert håndkirurgi. Ortoped Ruslan Daragan lar oss få hilse på Oksana Luganskaya som fikk en kule tvers igjennom hånden:
– Vi har rekonstruert hånden ved å bruke ben og hud fra andre deler av kroppen. Da hun kom til oss kunne du se et åpent hull. Med opptrening vil hånden bli nesten like bra som før, sier doktor Daragan.
Så får vi komme inn på et rom med fire soldater. I sengen til høyre sitter en mann med armen i gips. Ansiktet har flere arr, øynene er uttrykksløse. Alle har militærgrønne klær og blir behandlet for håndskader.
– Her ønsker vi ikke at det tas bilder. Vi skal ikke vise frem sårede soldater, sier overlege Natalia Zhuravel.
Når vi skal ta farvel kommer en ambulanse svingende inn foran mottagelsen med blålysene på. Rett bak følger en buss med flere titalls sårede soldater. Noen har hodebandasjer, andre støtter seg på krykker eller må trilles inn i rullestol. Igjen kommer beskjeden. Ingen bilder. Og ikke bilder som kan røpe hvor sykehuset ligger.
– Våre hospitaler er del av vår kritiske infrastruktur og derfor strategisk viktige mål for fienden, forklarer Zhuravel.
Seng fra Røros
Neste stopp er Skole 39 hvor rektor Svitlana Lebid tar imot med raus gjestfrihet og få elever. Dette er en skole for barn med spesielle hjelpebehov. Fordi de mangler bomberom har skolen vært stengt, men snart håper de å komme tilbake til normal drift.
– Vi håper å kunne få kontakt med lærere i Norge som kan lære oss mer om hvordan de jobber med barn med spesielle behov. Jeg har hørt at dere er langt fremme på dette området, sier rektor Lebid.
Kvelden før har lærerne laget ukrainske spesialiteter de nå servere til sine langsveisfarne gjester.
Rosemaler-landsbyen
Torsdag reiste Rotary til byen Petzikovka en times kjøring fra Dnipro. Den har 2500 innbyggere og 1000 flyktninger. Det lokale sykehuset har også tannklinikk, ut gaver fra tannlegene på Røros, Trondheim og Verdal ble overbragt kollegene her.
Petzikovka er viden kjent for sin rosemalerkunst, og i hovedgaten er det en vegg med bilder av landsbyens falne soldater hedret med kunst.
Stort løft
Overalt blir representantene for Røros Rotary møtt med takksigelser. Mye av hjelpen som kommer til Ukraina leveres i Lviv nær grensen til Polen i vest, de færreste kjører helt fram dit behovene er størst – ved fronten helt øst og sør mot Krim-halvøya som har vært okkupert siden 2014.
– Vi har fått hjelp fra Rotary i mange land, men klubben på Røros er den første som fysisk har kommet hele den lange veien hit for selv å overrekke utstyr og biler, sa president Oleg Poltini i sin velkomsttale onsdag kveld.
President Per Ludvig Engesæter i Røros Rotary sier at denne hjelpesendingen er et stort løft for klubben:
– Det har vært nyttig selv å kunne danne oss et bilde av situasjonen og få førstehånds kunnskap om hva de trenger. Sykehusene trenger «alt» fra kirurgisk utstyr til forbruksmateriell, men også det vi hadde med til tannlegene i Dnipro traff midt i blinken, sier Engesæter.
Ortopediske hjelpemidler
Ole Jørgen Kjellmark understreker spesielt behovet for hjelpemidler som rullestoler og krykker, samt bygningsplast:
– Det kommer en ny vinter om få uker, og nær fronten er ødeleggelsene enorme. Ellers etterlyses det utstyr til de militære – alt fra tørrmat til avanserte droner, sier Kjellmark.
Totalt har hjelpesendingen fra Røros en verdi på ca. 500.000 kroner. Nå er ambulansen sist brukt av Storfjord brannvesen donert til de militære styrkene, mens Mercedes Sprinter varebil vil bli brukt av Dnipro Rotary til å distribuere nødhjelp.
– For oss som en klubb på et 30-talls medlemmer er dette et stort løft. Denne turen er gjort mulig av gaver og støtte fra lokalt næringsliv, innsamlede midler og bidrag fra andre Rotaryklubber i distriktet. Behovene er enorme, og skal vi lykkes med å hjelpe til med det utstyret de trenger mest må vi arbeide for å finne flere måter å finansiere neste hjelpesending på, understreker Engesæter.
Det er lite å merke til krigshandlingene lenger øst i sentrum av Dnipro. Butikker og restauranter er åpne, men prisene på flere varer har doblet seg siden krigen startet.
Gapende sår
Så tar vertskapet oss med til sentrum av Dnipro. Ikke langt fra elven langs Victory street ligger to boligblokker som ble truffet av en rakett 25. januar i år.
– Over hundre ble drept i dette angrepet, svært mange av dem var barn. Denne onsdagen var offentlig fridag, og mange var hjemme da raketten traff ved 14-tiden på ettermiddagen, forteller Jaroslav Kohut.
Rett over gaten er et buss-skur fylt med bamser, flagg og leker. Ukraina minnes og hedrer sine falne,
– Vi tror X-22-raketten var siktet inn mot det største elektrisitetsverket i Dnipro på den andre siden av eleven. Så valgte en av de største boligblokkene i området, sier sjåføren.
Rakettfabrikk
I Dnipro lå også Ukrainas første rakettfabrikk. I sentrum står gamle RS-28-raketter at typen «Sarmat» – bedre kjent som «Satan». Etter at anlegget ble bombet av russerne er produksjonen trolig flyttet. Nå produserer ukrainerne også egne droner med en rekkevidde opp mot 100 kilometer.
Sosial nød
Mange har også mistet jobbene sine, og sosialhjelpen er nesten ikke-eksisterende, ifølge flere vi har snakket med. På appen AirAlarmUkraine varsles det angrep spesielt om natten, men det er de færreste som oppsøker bomberommene. Kampmoralen er likevel høy, og soldatene hylles som de heltene de er i forsvaret av Ukraina.
Tog og fly
Sent lørdag kveld starter hjemreisen med natt-tog fra Dnipro mot Kyiv og Lviv. Etter nesten 100 mil krysses grensen mot Polen. Fra Krakow blir det fly til Oslo lufthavn Gardermoen og så Widerøe til Røros mandag kveld om alt går som planlagt.