Herlaugshaugen i Leka har vært regnet som den tredje største gravhaugen fra vikingtid i Norge, og den er betydelig større enn både Oseberg- og Gokstadhaugene i Vestfold. Nå viser det seg at det ikke stemmer. Undersøkelser viser at Herlaugshaugen er eldre. Den ble til rundt år 700. Haugen ligger på den gamle gården Skei.

Det er gjort arkeologiske undersøkelser i sommer, og resultatene er mildt sagt oppsiktsvekkende. Norgeshistorien må rett og slett skrives på nytt. Målet med undersøkelsene i sommer var å datere haugen og finne ut om den inneholdt et skip. Undersøkelsene ble gjort på oppdrag fra Riksantikvaren, og i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.

– Haugen ble bygd sånn ca. år 700 e.Kr. Det er i perioden som kalles merovingertid, som kommer forut for vikingtiden. Det er en veldig spennende datering, fordi det flytter hele tradisjonen med skipsbegravelser ganske langt tilbake i tid, sier arkeolog og prosjektleder for undersøkelsene, Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet til Gemeni.

Herlaugshaugen i Leka inneholder et stort skip. Dateringen viser at folk i Trøndelag var i stand til å bygge store skip mye tidligere enn det som har vært antatt til nå. Utvikling av skipet har vært sentralt i diskusjonen om når og hvorfor vikingtiden startet. Funnet i Leka tyder på at Vikingtiden har vart lengre enn det historiebøkene forteller i dag. Det er vanskelig å se for seg at et så stort skip ble bygd med noe annet formål enn å reise langt, og å ha med mye folk eller last.

– Gravhaugen i seg selv er også et symbol på makt og rikdom. Den rikdommen har ikke kommet fra å drive landbruk i Ytre Namdalen. Jeg tror folk i dette området har drevet med varebytte, kanskje over store avstander, sier Grønnesby.

Han får støtte fra arkeolog Lars Forseth i Trøndelag fylkeskommune, som også deltok i undersøkelsene i sommer. 

– Jeg tror at beliggenheten langs skipsleia må være sentral for å forstå hvorfor Herlaugshaugen ligger på Leka. Vi vet at det har handlet bryner fra Trøndelag til Kontinentet fra midten av 700-tallet og framover, og varetransport langs leia er sentralt for å forstå vikingtid og utviklingen av skipet før vikingtiden, sier Forseth til Gemeni.

Skjelettmysterium

Herlaugshaugen har en diameter på over 60 meter, og er en av de største gravhaugene i Norge Det ble gravd i haugen tre ganger i løpet av slutten av 1700-tallet. Ifølge beretninger ble det da gjort funn av blant annet en slags mur, jernnagler, en bronsekjele, dyrebein og et sittende skjelett med sverd. Skjelettet var en stund utstilt på Trondheim Katedralskole, som kong Herlaug. Dateringen nå viser at graven neppe ble laget til Kong Herlaug, siden tip-ene hans ikke var påtenkt enda da haugen ble laget. Datering og undersøkelser av skjelettet lar seg ikke gjøre. Det forsvant nemlig på 1920-tallet. Kanskje ble skjelettet med på en studentfest det ikke hadde godt av. Resten av det som ble funnet på 1700-tallet er også borte.

10 prosent av de store gravhaugene i Norge ligger i Namdalen. Det er flere hauger på mer enn 37 meter i diameter. Namdalen ser ut til å ha hatt en tidlig storhetstid, som har gått i glemmeboken.