På 17. mai for 109 år siden signerte 122 menn Norges grunnlov, mens Sverige og Danmark forhandlet om landet som en del av vinnerens pott etter krig i Europa. Det var ikke uten risiko, de begikk en handling, som kunne ligne litt på et kupp. Blant de 112 var det 15 trøndere. Spesielt to av bør i ettertid gjøre oss ekstra stolte.
Den ene av dem var Hans Christian Ulrik Midelfart, som var en av de som talte mot den såkalte jødeparagrafen på Eidsvoll. Denne paragrafen tok opp i seg noen av de negative strømningene på den tiden. Den var en skamplett på en ellers veldig god grunnlov. Den kom også svær tidlig i lovteksten, og hadde slik sett høy prioritet.
Paragraf 2 var Grunnlovens religionsparagraf og fastsatte den evangelisk-lutherske religionen som statsreligion i Norge. Det var hovedhensikten med paragrafen Tilføyelsene var nok delvis ment for å understreke dette, for videre het det i 1814 at «Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Formuleringen tyder på at Danmark-Norge heller ikke var jødevennlig.
I tiden var dette holdningen som rådet, men en av de fremmøtte hadde bedre tanker. Det var Hans Christian Ulrik Midelfart fra fra Nordre Trondhjems Amt. Han ble født på Bynesset i 1772, og han var prest på Beitstad og prost i Vestre Innherred da han dro til Eidsvold i 1814.
Andreas Rogert var mannen, som sørget for tradisjonen om krone nye konger i Nidarosdomen. Han fremmet dette på Eidsvold, og fikk fullt gjennomslag for det. Kongen skulle kronast i Nidaros (Trondheim). Den første som ble kronet i Nidarosdomen var Kong Carl Johan i 1818. I 1906 ble Kong Håkon og Dronning Maud kronet i et selvstendig Norge.
Loven om kroning ble opphevet i 1908. Det forhindret ikke at Kong Olav og Dronning Märtha kjørt samme seremoni i da de tok over i 1957. Da ble seremonien kalt Signing. Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen 23. juni 1991.
Dagen i dag er Norges dag. Gratulerer med dagen!