H.K.H. Kronprinsessen hedret vinnere av Nasjonalforeningens forskningspriser for 2024 og delte ut Nasjonalforeningens forskningspriser. Professor Ingvild Saltvedt fikk demensforskningsprisen for sitt mangeårige og viktige bidrag til demensforskning i Norge. Hun har skapt betydelige resultater innen sammenhengen mellom hjerneslag og kognitiv svikt, inkludert demens. Hjerteforskningsprisen gikk til professor Kristina Haugaa for sitt banebrytende arbeid innen hjertemedisin, med fokus på å forhindre plutselig hjertedød på grunn av genetiske hjertefeil.
Ingvild Tina Saltvedt er professor ved NTNU og overlege ved St Olavs hospital. Saltvedt fikk demensforskningsprisen for sitt mangeårige og viktige bidrag til demensforskning i Norge. Hun har jobbet med demens i 30 år, som både kliniker og forsker. Saltvedt har bygget opp og leder i dag et større nettverk av forskere som arbeider med sammenhengen mellom hjerneslag og kognitiv svikt, inkludert demens.
– Takket være denne forskningen vet vi i dag stadig mer om hvem som rammes av kognitiv svikt og demens etter slag og hva som kan gjøres for å motvirke dette. Saltvedt sin forskning på sammenhengen mellom hjerneslag og kognitiv svikt regnes som banebrytende også i internasjonal sammenheng, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Kristina Haugaa er kardiolog med spesialitet i genetiske hjertesykdommer. Hun jobber som overlege ved kardiologisk avdeling på Rikshospitalet og som professor ved UiO. Haugaa fikk hjerteforskningsprisen for sitt banebrytende arbeid innen genetiske hjertefeil, med blant annet betydelige resultater og ny kunnskap om idrettsaktivitet og muligheten for trygge svangerskap i pasientgruppen. Haugaas forskning har også vært verdensledende i oppdagelsen av en ny pasientgruppe med hjerteklaffesykdom som også har økt risiko for hjertestans og plutselig død.
– Plutselig hjertestans grunnet genetiske hjertefeil er en lidelse vi tidligere visste lite om og som vi manglet verktøy til å bekjempe. Takket være forskere som Kristina Haugaa kan vi nå i langt større grad både forhindre at hjertefeilen får dødelig utfall og ta mye bedre vare på de av oss som er bærere av de genetiske hjertefeilene Haugaa har viet seg til å forstå, sier generalsekretær Mina Gerhardsen om prisvinnerens forskningsarbeid.
Forskningsprisene:
Forskningsprisene fra Nasjonalforeningen for folkehelsen deles ut hvert år og består av et beløp på kr. 200 000,- og et grafisk blad. Nasjonalforeningens Hjerteforskningspris ble delt ut for første gang i 1999 og Demensforskningsprisen er delt ut siden 2016. Prisene skal stimulere og motivere til forskning innen sine felt.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1960 bidratt med mer over 1,3 milliarder kroner til hjerte- og karforskningen, og siden 2002 over 260 millioner til demensforskningen.
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Våre mål er å fremme folkehelsen og finansiere forskning på hjerte- og karsykdommer og demens. Organisasjonen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi jobber for aktuelle og fremtidsrettede oppgaver som har betydningen for folkehelsen. Vår innsats finansieres med innsamlede midler og gaver.