Kong Harald den femte er død. Han ble 89 år gammel.
For mange nordmenn har han vært der så lenge at det er vanskelig å forestille seg Norge uten ham. På Slottsbalkongen 17. mai. På idrettstribunen. På dekk i en seilbåt. Og på reiser rundt omkring til små og store steder over hele landet.
Historien om Harald begynte i en urolig tid. Han var bare tre år gammel da krigen kom til Norge i 1940. Sammen med moren og søstrene måtte den lille prinsen flykte fra landet. Fem år senere kom han hjem til et fritt Norge.
Som ung mann møtte han Sonja Haraldsen. Hun var borgerlig, og tanken på at tronarvingen skulle gifte seg med en kvinne av folket, var omstridt. Harald gjorde det klart at hvis han ikke fikk gifte seg med Sonja, ville alternativet være å forbli ugift. Etter mange års venting fikk de kong Olavs samtykke, og giftet seg i ’68.
Da kong Olav døde 17. januar 1991, overtok Harald tronen. Og bare noen måneder senere kom et av de store øyeblikkene i hans liv som konge, nettopp her i Trøndelag; Den 23. juni 1991 ble kong Harald og dronning Sonja signet i Nidarosdomen. Kong Harald har senere fortalt at han aldri kom til å glemme utseilingen fra Trondheim.
– «Da vi la fra kai med sjalupp i Ravnkloa og så menneskehavet og flaggene langsomt fjerne seg, var det som om det hele begynte å gå opp for meg. At nå begynner det», fortalte kongen under hagefesten ved Stiftsgården i Trondheim under under Kongeparets jubileumsreise i 2016.
I mer enn tre tiår satte Harald sitt eget preg på rollen som Norges konge. Høytidelig når tjenesten krevde det og ellers med et smil som satt løst, selvironi og glimtet i øyet.
Han var glad i idrett og seiling, og møtene med mennesker rundt omkring i Norge fylte mye av kongegjerningen. I Trøndelag møtte folk kongen på offisielle besøk, ved jubileer og markeringer, i byer og på mindre steder. Han var heller ikke et ukjent syn langs trønderske lakseelver.
Noen øyeblikk krevde mer enn smil og høytid. Et av de tyngste kom etter terrorangrepene 22. juli 2011. Da landet sørget, sørget også kongen. Han kunne ikke gjøre sorgen mindre. Men ordene og nærværet hans ble en del av sorgen nordmenn kjente på.
I en mye omtalt tale i 2016 beskrev Harald hvilket Norge han ønsket å representere: Et Norge som har plass til mennesker som tror forskjellig, kommer fra forskjellige steder og elsker forskjellige mennesker.
Nå er kong Haralds tid over. Haakon overtar tronen etter sin far.
En epoke i norsk historie er forbi.
