Røros er nettopp ferdig med Femundløpet og Rørosmartnan. Nå er Røros-samfunnet i gang med et nytt stort arrangement. Torsdag 5. mars til søndag 8. mars er det klart for Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). Årets Vinterfestspill har 23 konserter og arrangementer på fire dager.
Under Vinterfestspill blir det mange tulipaner på Røros. Røros kirke blir pyntet med tulipaner, og det blir også de andre konsertlokalene. Totalt blir Røros pyntet med 5500 tulipaner. En tulipan for hver borger i Røros kommune. Tulipanene har vært med Vinterfestspill i Bergstaden fra dag en, og er deres kjennetegn.
Konserter
Vinterfestspill har en konsertramme som de følger. Det er flere kirkekonserter. Det er konserter i blant annet Sangerhuset, på Menighetshuset, på biblioteket og KammersKommers. Det er faste programposter. Musikken endres fra år til år.
– Det tror jeg publikum setter pris på, for da kjenner de formen. Vi har et utrolig stabilt publikum, og der er vi veldig heldige. Publikum kjøper billetter tidlig i motsetning til mange andre kammermusikkfestivaler, der kjøper de nesten bare på døren, så det er veldig vanskelig å vite hvordan du ligger an, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø.
Utstilling
Årets festspillutstilling er på Rørosmuseet. Utstillingen handler om Peter Opsvik og hans forhold til HÅG og Røros.
– Det er et spennende prosjekt der vi med museet, vinterfestspill og Kunst & Kaos har gjort et samarbeid. Vi skal prøve å gjøre et slikt prosjekt annet hvert år. Det kom i stand fordi vi fikk en forespørsel fra Opsvik med tilbud om å få den utstillingen, sier Bjørn Nessjø.
Utstillingen er artig på den måten at man kan bruke den.I utstillingen blir årets Mini-ViB, som er konsert for de som er i 3 – 5 års alderen. 4.trinnet på Røros skole skal også på konsert i utstillingen.
Kirsti Sæter og Tolleg Østvang lager et program med musikk og fortelling i omgivelsene. Det blir en opplevelsestime for skoleelever og Mini-ViB barna.
Jubileum
KonstKnekt har 10-årsjubileum i år. Det setter preg på det musikalske programmet og blir grunnbandet for årets Vinterfestspill i Bergstaden. Det er en del solister som kommer og spiller med KonstKnektene.
– Det er unge, flotte musikere som ledes av utrolig gode mentorer. Delvis fra Trondheim og delvis fra Tyskland, sier Nessjø.
Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspillene i Bergstaden, Bjørn Nessjø om årets arrangement.
I løpet av de fire dagene som vinterfestspillene varer er 60 frivillige i aktivitet. Det hadde blitt dårlig med Vinterfestspill i Bergstaden uten frivillige.
Torsdag kveld ble det arrangert et treff for årets frivillige på Storstuggu. Vinterfestspill i Bergstaden har et treff i forkant av årets arrangement hvert år for å orientere og gi de siste instruksene, slik at alle blir godt forberedt på sine oppgaver. De frivillige på treffet er de første som får det trykte programmet, festspillnoten.
Det er mange som har vært med som frivillig under ViB i veldig mange år. Noen har vært med helt fra starten. Etter hvert er det kommet til en del yngre frivillige.
Representanter
De frivillige formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er.
Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden.
Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut.
De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem.
Publikum
De frivillige har mulighet til å være publikum på konserter. Alle får et armbånd, slik som musikerne får som spiller på vinterfestspill, så kan de gå inn på konsertene gratis.
– Det er det mange som benytter seg av. Og det er en gjenytelse. Jo flere som får glede av den musikken, enten de betaler eller ikke, jo artigere er det. Det er derfor vi holder på, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden Bjørn Nessjø.
Samling
På høsten er det en samling der ViB inviterer til middag, der de takker av for det som var. De frivillige er de første som får høre om programmet påfølgende år.
– Frivilligheten er dem som får først vite hva vi har tenkt å presentere, før sponsorer, før andre. Vi har den kunstneriske lederen med som forteller hva som skal skje. Det tror jeg de frivillige setter pris på. Å få den nære kontakten slik at vi etablerer et bånd. Det er også viktig at de skal ha noe igjen for den jobben de gjør, sier Bjørn Nessjø.
Frivillighetsapparatet til ViB har brukt i overkant av 32 000 timer siden starten. Dersom man beregner kr 500,- per time, vil kostnaden bli 6.750.000, tilsvarende kr 250. 000 pr år.
– Uten den kvarte millionen hadde vi ikke hatt sjans, sier Nessjø.
Direktør for Vinterfestspillene, Bjørn Nessjø, startet treffet på Storstuggu med å fortelle hva “Norge” sier om frivillighet.
- Frivillighet som grunnverdi
Frivillig arbeid regnes som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Det handler om: Deltakelse og demokrati, tillit og fellesskap, lokal forankring og sosial inkludering. Myndighetene omtaler ofte frivilligheten som en “tredje sektor” ved siden av offentlig og privat sektor.
- Omfang
Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig deltakelse. Rundt halvparten av befolkningen gjør frivillig arbeid hvert år. Frivilligheten er særlig sterk innen idrett, kultur, korps, festivaler, tros- og livssynsorganisasjoner og humanitært arbeid.
- Verdi av frivillighet
Det legges vekt på at frivillighet skaper møteplasser, bygger sosial kapital og tillig, gir unge erfaring og ansvar og bidrar til folkehelse og integrering.
Den økonomiske verdien av frivillig arbeid beregnes til mange titalls milliarder kroner årlig.
- Innen kultur
Som festivaler, kor, orkester, spel og arrangementer anses frivillighet som helt avgjørende for gjennomføring og lokal forankring. Mange kulturarrangement i Norge ville ikke eksistert uten frivillig innsats.
– Norge ser på frivilligheten som en grunnleggende del av samfunnsstrukturen. Ikke bare som “dugnad”, men som demokratibygging i praksis, sa Bjørn Nessjø.
På treffet var det først felles informasjon før frivillige innen bærende, kjørende og vertskap ble delt inn i sine grupper.
Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø om frivillighet.
